Hva er de ulike tilnærmingene til organisasjonsutvikling mot industrielle forhold?

Industrielle relasjoner refererer til samspillet mellom arbeidsstyrken og ledelsen i et industrielt miljø. Som bedriftsleder ønsker du å bygge en positiv kultur der arbeidsstyrken er i tråd med selskapets større visjon. Tilnærmingene til organisasjonsutvikling mot industrielle relasjoner tar utgangspunkt i det som ofte konkurrerer om interesser fra ulike grupper som inkluderer arbeidere, interessenter, politikere og reguleringsorganer.

Pluralistisk tilnærming

Den pluralistiske tilnærmingen antyder at det er mer enn én kilde til makt i forholdet mellom arbeidere og bedriftsledere. Fagforeninger er ofte en sentral komponent i den pluralistiske tilnærmingen som søker en maktbalanse mellom ledelse og ansatte. Denne tilnærmingen antar at konflikten er uunngåelig, men er en viktig komponent for innovasjon og bedriftsvekst. Mekling søker å finne en balanse mellom hva arbeidskraften ønsker og hvilken ledelse det tyder på at den trenger.

Å lære å forstå arbeidernes perspektiv bidrar til å redusere langsiktig konflikt. Dette er grunnen til at ledelse som stiger opp fra rekkene, ofte blir omfavnet av fagforeninger og arbeidstakere. Disse lederne har opplevd arbeidsforhold førstehånds.

Unitær tilnærming

Denne tilnærmingen til organisasjonsutvikling tyder på at alle interessenter, inkludert arbeidstakere, er enige med prosjektets retning. Det er en felles visjon og hensikt. Eventuelle avvik fra disse målene eller fra de felles målene er et resultat av dårlig styring som ikke kan inspirere og tydelig formulere hva som må skje. En streik anses å være destruktiv i denne typen tilnærming, fordi den spiser på den samlede lønnsomheten til selskapet, som skader alle. Hvis du er i stand til å få innkjøp fra arbeidsstyrken som leder, er du mindre sannsynlig at undergrupper arbeider mot de overordnede målene for selskapet.

Human Relations Approach

Den menneskelige relasjon tilnærming tar organisasjonsutvikling fra et psykologisk perspektiv. Fokus ligger i den positive naturen, som antas å eksistere i alle ansatte og ledere. Lederskap opprettholder en åpen dørpolitikk, og behovet for fagforeninger eller arbeidsgrupper er derfor unødvendig. Denne tilnærmingen forutsetter at ledere lytter til arbeidsbehovets behov og bekymringer, og er rimelig og i samsvar med selskapets større mål.

Som forretningsleder kan du finne denne tilnærmingen til å være veldig idealistisk når du arbeider med store grupper av arbeidere. Hvis du har noen opprørt, men karismatiske arbeidere som lobbyer for forandring, kan relasjoner raskt sure, ettersom de få samler støtte og massenees krav vokser.

Marxistisk tilnærming

Den marxistiske tilnærmingen mener at konflikt blant arbeidere og ledere er resultatet av samfunnets og industriens kapitalistiske natur. Konflikt oppstår som arbeidere føler seg mer som deler av forsamlingen, stykker til et puslespill heller enn folk. Arbeidsstyrken kan se ledere som bare å være opptatt av overskudd. Fagforeninger har gjort mye for å kompensere for de dårlige arbeidsforholdene som styrte da det ikke eksisterte regler for å holde arbeidstakere trygge med lønn.

Som en bedriftsleder, som er i forkant av nye regler og forskrifter, kan du bedre gi ansatte bedre standarder og redusere potensielle arbeidskonflikter. Snakk med fagforeningsledere regelmessig, og engasjere seg i samtalen med rang-og-fil-arbeidstakere for bedre å forstå bekymringer før de blir problemer.