To forskjellige måter å måle dårlig gjeldsavgift på

Godkjennelsesmetoden er det virkemidlet som selskapene er i stand til å bedre forutse og forberede seg på det tapet som vil oppstå fra kundekontoer som ikke vil bli innhentet i fremtiden. I motsetning til den direkte avskrivningsmetoden brukes godtgjørelsesmetoden av selskaper som rapporterer i samsvar med god regnskapsprinsipper, eller GAAP.

Hvordan Metoden brukes

Med godtgjørelsesmetoden estimerer selskapene dårlig gjeld i prosent av salg for perioden, eller i prosent av kundefordringsbalansen. Ledelsen fastslår denne prosenten basert på selskapets tidligere erfaring. To hovedbokregnskap brukes til beregning av dårlig gjeld ved bruk av godtgjørelsesmetoden: dårlig gjeldsutgift og godtgjørelse for tvilsomme kontoer, en avsetningskonto motført kundefordringer.

Eksempel

For å illustrere hvor dårlig gjeld er estimert ved hjelp av tildelingsmetoden, la oss anta at CoolEZ Corp., et selskap som selger og servicerer industriell oppvarming og klimaanlegg, har salg på $ 650.000 og en kundefordringsbalanse på $ 210.000.

Resultatregnskapsmetode

Anta at basert på tidligere års erfaring, anslår ledelsen at utvinnbar gjeld er 3 prosent av totalt salg. Ved årsskiftet registrerer CoolEZ Corp. sitt estimat for dårlig tap som $ 19 500 (.03 x $ 650 000).

(DR.) Driftsfordel 19.500 (CR.) Tildeling for tvilsomme kontoer 19.500

Balansearbeid

For å illustrere balansenes tilnærming, anta i stedet at ledelsen estimerer utvinnbar gjeld som 5 prosent av kundefordringsbalansen. Ved årsskiftet registrerer CoolEZ Corp. journalinnlegget for dårlig gjeld som $ 10 500 (.05 x $ 210 000) som følger:

(DR.) Driftsforpliktelse 10.500 (CR.) Godtgjørelse for tvilsomme kontoer 10.500

Godtgjørelsen for tvilsom kontosaldo er i hovedsak en pluggfaktor, justert til estimert andel av kundefordringsbalansen. I vårt eksempel, hvis det foregående år hadde en balanse på $ 5000, ville beløpet som var nødvendig for å justere godtgjørelsen for tvilsomme kontoer være $ 5 500.