Egenkapitalmetode Vs. IAS i USA

I henhold til USAs allment aksepterte regnskapsprinsipper må en investor ha betydelig men ikke kontrollerende innflytelse over en investering for å benytte egenkapitalmetoden. GAAP påtar seg betydelig innflytelse dersom investor eier mellom 20 prosent og 50 prosent av investorens stemmeberettigede aksjer, selv om andre kriterier kan gjelde. International Accounting Standards Board har regler som ligner GAAP standarder vedrørende egenkapitalmetoden, men flere forskjeller eksisterer. Amerikanske og internasjonale regnskapsorganisasjoner arbeider for en eventuell konvergens av standarder som vil eliminere forskjeller.

Egenkapitalmetoden

En investor ved bruk av egenkapitalmetoden bøker opprinnelig aksjekjøp som en langsiktig eiendel. Investoren registrerer sin andel av investerte inntekter og tap i resultatregnskapet og justerer balanseført verdi av investeringen tilsvarende. Investee utbytte er avkastning på kapital og redusere bokført verdi av investeringen. Investoren må amortisere overkant av aksjekjøpskursen over investorens bokførte verdi.

Forskjell 1: Virkelig markedsverdi

Den virkelige markedsverdien til aksjemetoden gjør det mulig for investoren å justere balanseført verdi av investeringen basert på den nåværende FMV av investeringen - prisen som den kunne selge investeringen på. I GAAP endres investorbøkene FMV til inntekt og eiendel. Med FMV-alternativet behandler investoren utbytte som inntekter, gjenkjenner ikke inntektsinntekt og avskrives ikke overpris over bokført verdi. Under GAAP kan en investor uigenkallelig velge FMV-alternativet for en investering. I henhold til IAS, foretar investorer bokførte verdiendringer til "annen totalinntekt", som den har på balansen. Også i henhold til IAS kan bare enkelte investorer velge FMV-alternativet, inkludert risikokapitalorganisasjoner, fondskasser og fond.

Forskjell 2: Potensielle stemmerettigheter

Investorer med 20 prosent til 50 prosent eierskap av stemmeberettigede aksjer bruker egenkapitalmetoden. GAAP ignorerer potensielle stemmerettigheter, som de som er tilgjengelige fra utøvelsen av konvertible verdipapirer, warrants og aksjeopsjoner. IAS-tilnærmingen er å telle potensielle stemmerettigheter i andelen av eierskap dersom verdipapirer som gir stemmeberettigelse for øyeblikket kan utøves.

Forskjell 3: Regnskapsprinsipper

I henhold til GAAP må investor og investor ikke bruke enhetlige regnskapsprinsipper, så lenge investeringen overholder GAAP. IAS krever en enhetlig regnskapsprinsipp for lignende hendelser og transaksjoner. GAAP regnskapsprinsipper tillater investoren å nedskrive bokført verdi av en investering dersom den vurderer at investeringen er permanent nedskrevet. IAS har visse nedskrivningstester som må oppfylles, men testene gjelder både midlertidig og permanent nedskrivning.

Forskjell 4: Gain and Loss Recognition

En investor under GAAP kan ikke gjenkjenne overskudd av aksjekurs over bokført verdi på kjøpsdatoen. Som nevnt, må investor avskrive gevinsten over en årrekke. Bokført verdi er investeringenes eiendeler minus sine forpliktelser. I henhold til IAS anerkjenner investoren gevinsten som nåværende inntekt. GAAP har en investor innregnet et tap på investeringen som overstiger bokført verdi så snart investeringen ser ut til å være tilbake til lønnsomhet. I henhold til IAS kan du ikke gjenkjenne tap som overstiger investeringenes bokførte verdi, og avkastningen til lønnsomhet er ikke vederlag.

Forskjell 5: Tap av innflytelse

Over tid kan en investor miste innflytelse med en investering og ikke lenger kvalifisere seg for egenkapitalmetoden. For eksempel kan investoren selge noen av sine aksjer, eller investor kan coax investoren til å gi opp sine stemmerett. I henhold til GAAP, vurderer investoren sin gjenstående investering til bokført verdi på det tidspunkt tapet av innflytelse er anerkjent. I henhold til IAS må du revaluere gjenværende investeringsverdi til virkelig verdi og ta gevinst eller tap på resultatregnskapet for det endrede beløpet.