Typer Inventory Accounting

Hvis din småbedrift produserer varer til salgs eller kjøper varer til videresalg, må du velge en metode for regnskapsføring av beholdning. I en videresalgsvirksomhet anses alle varer kjøpt til videresalg som inventar. I en produksjonsvirksomhet anses alle råvarer som brukes til å skape det ferdige produktet til salg, som inventar. Internal Revenue Service (IRS) anser inventar en eiendel, og den kan ikke kostnadsføres før den blir brukt eller solgt. Generelle aksepterte regnskapsprinsipper (GAAP) definerer flere akseptable inventarier som kan brukes til å vurdere inventarverdi for regnskapsmessige formål.

Først inn først ut

Første inn, første ut eller FIFO, antar metoden for lagerregnskap at de eldste varene som er kjøpt til videresalg eller for bruk i industrien, blir brukt før nyere lagertilførsler. Når du tar en fysisk beholdningstelling ved månedsskiftet, blir varelageret verdsatt ved å bruke den nyeste prisen på beholdningen til antall gjenværende gjenværende gjenstander, med mindre gjenværende gjenværende gjenstand overstiger siste kjøpskvantum. I så fall bruker du forrige kjøpesum til varelageret som overstiger det siste kjøpet, og legger de to sammen for å oppnå en nåværende verdsettelse for beholdningen.

Siste inn, først ute

Den siste i første ut, eller LIFO, er metoden for lagerregnskap det nøyaktige motsatt av FIFO-metoden ved at den antar de senest kjøpte varene, er de første varene som brukes eller solgt. LIFO-metoden gjelder forrige pris på varene til gjenværende lagerbeløp, med mindre beløpet overstiger tidligere kjøpte kjøpskvantum. I så fall bruker du den siste kjøpesummen til mengden inventar som overstiger forrige kjøpskvantum, og legger de to sammen for å oppnå en nåværende verdsettelse for beholdningen.

Gjennomsnittlig kostnad

Gjennomsnittskostnadsmetoden tilordner verdi for å avslutte beholdningen basert på en gjennomsnittlig kostnad for å kjøpe beholdningen over regnskapsperioden. For hvert element som er kjøpt, legger du til de individuelle varekjøpsprisene sammen, og deler deretter med det totale antall innkjøpspriser for å bestemme gjennomsnittsprisen på beholdningen for regnskapsperioden. Ved å multiplisere gjennomsnittskostnaden for beholdningen med det gjenværende antall elementer i beholdningen, får du sluttbeløpsverdi.

Direkte kostnader

Den direkte kostemetoden for beholdning tilordner en verdi til et element som er individuelt for det ene elementet. Denne metoden brukes oftest med svært tilpassede elementer, for eksempel kunst eller spesialprodukter som er bygget for forbrukeren, for eksempel luksusbåter.