Dominerende Theory of Corporate Power

Dominanssteorien om bedriftsstyrke innebærer at bedriftens verden kommandoer så mye makt at det er den dominerende kraften på arbeidsplassen i samfunnet, som kan påvirke endringer som viderefører egne interesser. Fordi de store selskapenes interesser ikke nødvendigvis svever med de små enhetene, for eksempel små bedrifter, individet eller samfunnet, er konsentrasjonen av makt i hendene på de som driver de største bedriftene problematisk.

Ikke merket strøm

Teorien hevder også at ingen utligningsmakt eksisterer for å tilstrekkelig gjeninnføre eller motvirke innflytelsen fra selskaper som ønsker å bøye muskler. Faktisk kan grupper eller enheter som kan forventes å motvirke kraft - regjeringen, for eksempel - i stedet begynne å betjene bedriftens interesser. Det samme kan sies om lobbyer, som de som forventes å jobbe på vegne av småbedrifter. Bedriftsdominans, teorien advarer, er en ukontrollert, kraftig kraft som påvirker samfunnet umiddelbart og over tid, og danner det på både dype og overfladiske måter.

Ulike strømkilder

Syv forskjellige krafttyper drivstoffkraft. Dette arsenalet sikrer dominans. For eksempel kan bedrifter bruke økonomisk makt til å samle politisk makt som utveksles for juridisk makt, så pleide å få lov og forskrifter gått. Korporasjoner utøver også teknologisk, kulturell og miljømessig makt, sammen med makt over enkeltpersoner, inkludert forbrukere. Med bedriftens dominans som opererer på så mange arenaer, bør småbedriftseier ikke bare se på sitt nærmeste miljø når de danner strategi, men til det store miljøet i samfunnet og industrien. For eksempel, holde seg oppdatert med forretningslovgivningen nyheter på statlig nivå kan gi verdifull innsikt i det fremtidige klimaet på lokalt nivå.

To tar på teorien

Det er to tar på dominansteorien. Man tror at noen få store selskaper dominerer gjennom å konsentrere eiendeler. Men måten som teknologiske endringer fører til at noen selskaper stiger mens andre faller, synes å motbevise denne ideen. Den andre tar påstand om at bedriftens dominans har blitt bemyndiget gjennom innsats fra en elitegruppe. Disse eliten har sterke posisjoner i mange institusjoner - fra bedrifter til tenketanker, noe som formener folkepolitikken og tanken. En småbedriftseier som identifiserer og følger tankene på movers og shakers i sin egen bransje, vil kanskje også oppdage disse kraftmeglers andre tilknytninger for videre innsikt.

Pluralister og strukturister

Advokater av pluralistiske eller strukturelle teorier avviser bedriftens dominans. Pluralister mener at ulike samfunnsgrupper, sammen med mekanismer som markedskrefter, loven og grunnloven, kompenserer bedriftens makt. Også både strukturister og pluralister tror at potensialet for en avgjørende bedriftsklasse ikke er realitet fordi bedriftskonflikter hindrer den enhet som kreves for samordnet handling. Imidlertid motvirker de som sosiologen G. William Domhoff, som favoriserer bedriftens dominanssyn, at de 15 til 20 prosent av styremedlemmene som sitter på mer enn en bedriftsstyrelse, påvirker og forener 80-90 prosent av de største selskapene.